Følg utsettets innsats og arbeid gjennom høsting og sortering. Vis både kostnad per høstet og per salgbart volum, og behold en egen oversikt over åpen produksjon.
Innhold i guiden
Velg kostnadsenheten fra produksjonen
For skjell kan felt, line og utsett være de nyttigste referansene. For andre bløtdyr, krepsdyr eller pigghuder kan kar, batch eller individantall være viktigere. Registrer enheten dere faktisk bruker til å planlegge arbeid og uttak.
En modell for fôrbasert matfisk passer ikke automatisk på produksjon med andre innsatsfaktorer. Lag et eget kostnadskart med innsats, sjøarbeid, fartøy-/utstyrsbruk, innleide tjenester og sortering. Knytt kjøp og timer til utsettet når kostnaden oppstår.
Kostnaden må møte salgbart volum
Et illustrativt utsett har følgende interne kalkyle, uten avgifter:
| Kostnad | Kroner |
|---|---|
| Innsats og etablering av utsettet | 60 000 |
| Arbeid og fartøy-/utstyrsbruk | 120 000 |
| Høsting og sortering | 70 000 |
| Fordelt felles drift | 30 000 |
| Sum | 280 000 |
Høstet mengde er 20 000 kg, mens 14 000 kg blir godkjent for salg. Kostnad per høstet kg er 14 kroner; per salgbart kg er den 20 kroner. Begge regnestykkene er riktige, men de svarer på ulike spørsmål.
Ved en illustrativ salgspris på 25 kroner per kg blir salgsverdien 350 000 og kalkulert bidrag etter de oppgitte kostnadene 70 000. Dersom salgbart volum blir 12 000 kg med samme kostnad og pris, blir bidraget 20 000. Prøven viser hvor mye salgbart volum betyr når kostnaden og eksempelprisen holdes uendret.
Fordel felles sjøarbeid etter dokumentert bruk
En felles arbeidsdag kan dekke flere utsett. Bruk arbeidsordre eller tidsgrunnlag til å fordele den delen som kan dokumenteres direkte. Hold resten som felles eller ufordelt inntil dere har en begrunnet nøkkel.
Ikke la månedens høsting alene styre fordelingen. Et ungt utsett kan bruke arbeid og kapasitet uten å ha salg ennå. Hvis bare høstet volum bærer kostnaden, blir det gamle utsettet belastet for arbeid som gjelder framtidig produksjon.
Vis hvilken nøkkel som brukes, og hva en endring i nøkkelen gjør med rapporten. Da kan ledelsen skille metodeendring fra reell kostnadsendring.
Delhøsting og gjenværende produksjon
Ved delhøsting må både uttak og restbeholdning bekreftes. Behold kostnadshistorikken som gjelder resten, og skill forventede framtidige kostnader fra det som allerede er påløpt.
Et utsett som har gitt én leveranse, er ikke økonomisk avsluttet dersom mye fortsatt står i produksjon. En foreløpig kalkyle bør vise levert volum, gjenstående mengde, kostnad til nå og anslag for resten. Først når sluttvolum og vesentlige etterfakturaer er kjent, kan etterkalkylen lukkes.
Regnskapsmessig beholdningsverdi bygger på egen vurdering av mengde, tilstand, eierskap og dokumentert kostnad. Den interne kostnaden per kilo settes ikke automatisk inn som en pris i balansen.
Fra høsting til betaling
Knytt felt/utsett, godkjent leveranse, sorteringsresultat, pris og kjøperbetaling til samme referanse. Et kommersielt prisavslag skal ikke overskrive den fysiske mengden som ble høstet. Behold en egen avvikssak med godkjent prisendring og oppgjør.
Ved sesonggjennomgangen bør rapporten vise hvilke utsett som er ferdige og hvilke som fortsatt binder kapasitet og penger. Da kan neste utsett og innkjøp vurderes mot den faktiske betalingsplanen.